Hva driver deg til å si det?
Hva får deg til å gjør det?
Og hvordan orker du?
Skjønner ikke det er mulig og leve slik, uten anger, uten empati!??
For det er dt du gjør, du viser ingen empati for andre enn deg selv og dine ønsker, hvordan kan du da tro at vi er venner for alltid?? Til og med oss som ikke bare tenker på oss selv må det engang iblant, og da er ikke ett vennskap til deg, slik som du ter deg nå mulig!
For alltid har vi det vi har hatt, men ikke før du har lært, og tatt ett valg!
Velkommen inn i det vi andre kaller å være “voksne”!!!
september 29, 2007
Posted by
ceciliehelen |
Uncategorized |
|
Ingen kommentarer
Som septemberbarn er det selvsagt at jeg elsker høsten. For det er faktisk ingenting som er så nydelig som å virkelig kjenne at man lever i høstens ville og strabasiøse tilværelse.
Å kjenne vinden ta tak i hele kroppen, å høre de fargerike bladene på trærne risle og rasle seg løs.
Å våkne opp en tidlig morgen, også er det mørkt ute, og alt er stille, er snodig det at alt blir så stille når mørket kommer, folk sier mindre å beveger seg mer lydløs gjennom mørket??!!!
Men det beste var da Inger og jeg satt ute en sen ukekveld, og kjente at lufta var blitt tynnere, og luktet godt, slik at hver innånding var forfriskende nydelig, og vi gledet oss til den første snøen, og igjen kunne trekke pusten og lukte lufta, frisk og klar 
september 20, 2007
Posted by
ceciliehelen |
Uncategorized |
|
Ingen kommentarer
